Boms Shakalak
Igår var litt kjip, men litt interessant likevel. Det begynte med at jeg og Ling dro for å plukke opp et maleri vi bestilte i forrige uke. Ling dro på butikken for å handle mens jeg plukka opp maleriet. På veien så jeg ei gammel dame som stod ved bunnen av ei trapp. Hun hadde en pose og en koffert. Jeg spurte om hun trengte hjelp med å komme seg opp trappa og hu sa ja, så jeg hjalp henne med å bære opp kofferten. Hu takka for det. Ved nærmere inspeksjon viste det seg at hun bare hadde en tann. Jeg fikk akkurat plass til maleriet i bila... heldigvis.
På kvelden hadde jeg planlagt å møte en kollega for et par drinker i byen. Ling skulle til ei venninne for å snakke om forholdting. Vi tok bussen sammen ned til byen og halvveis dit ringte kollegaen min og sa at togene ikke gikk og han kunne ikke komme. Jeg hadde ikke lyst til å bli med Ling og snakke om forhold og sånt, så jeg bestemte meg for å sjekke om det var noe på kino. Men det var det ikke... Derfor stakk jeg for å ta bussen hjem så jeg kunne se TV og spille data. Med mitt vanlige hell var det selvfølgelig 50 minutter til bussen gikk... hver time. Er ikke greit å bo litt utafor byen.
Jeg begynte å gå og sjekka busstidene på hvert eneste stopp. Det er utrolig hvor fort bussen kjører, med bare få minutter mellom hvert stopp! Jeg gikk og gikk... ganske kjedelig egentlig... helt til en fyr kom mot meg. Han så ut som en uteligger. Han stoppa foran meg og strakte ut hånden sin, en ganske skitten hånd. Jeg strakte hånden min tilbake og vi hilste. Øynene hans var såvidt åpne da han sa:
- "Jeg respekterer deg, og jeg vet at du ikke respekterer meg..." Jeg sa (som jeg husker det):
- "hvorfor sier du det?".
- "Kan jeg be deg om en tjeneste?"
- "Ja det kan du"
- "Som du ser er jeg uteligger. Jeg er fra Wales."
- "Så hva gjør du her oppe i Leeds da?"
- "Leter etter jobb"
- "Så hvorfor har du ikke jobb nå da?"
- "For å få seg jobb må man ha fast addresse og det har jeg ikke. Jeg sover ute"
- "Får du ikke hus fra kommunen da? Alle skal jo kunne få det?"
- "Ja, men det er 600 foran meg i køen som skal ha hus."
Jeg vet ikke om han snakket sant, men hvis det er sant sier det litt om systemet. Etter å ha stadfestet situasjonen hans begynte vi å snakke om mat:
- "Jeg har ikke spist på 3 dager. Det er en fyr borti der som gir meg kylling og chips for 2 pund."
- "Jeg skal ikke den veien, jeg går den andre veien. Hvorfor kommer du ikke med meg så skal vi få ordna med litt mat oppi veien?"
- "Nei men jeg kjenner han fyren oppi her, det er bare like borti der, i Hyde Park."
- "Men Hyde Park er jo lengre borte enn dit jeg skal gå, hvorfor kommer du ikke bare med meg? Det er et par take-away sjapper borti der."
- "Jeg vet det er Mc Donalds der, men jeg liker ikke chipsen der, den er så lang og tynn."
Det første jeg tenkte på å si var "Beggars can't be choosers", men siden det er et ordtak og jeg faktisk var i den situasjonen, bestemte jeg meg heller for å si:
- "Så du har ikke spist på 3 dager og du bekymrer deg for at chipsen er for lang og tynn?"
- "Ja, men jeg skal også møte ei dame den andre veien som skal prøve å ordne med et sted å bo for meg"
På det punktet visste jeg ikke om jeg trodde på ham eller ikke, men jeg tenkte fyren fortjente en sjanse så jeg ga ham 2 pund og sa "jeg stoler på deg". Han sa takk, strakte ut handa og vi håndhilste igjen. 2 ganger faktisk. Forhåpentligvis dro han og fikk seg mat, men hva vet vel jeg. Jeg tror det sier mer om systemet enn om han fyren. Det er ikke som i Norge hvor tiggere tjener 350kr timen... tror jeg hvertfall ikke.
Etter det sammentreffet gikk jeg videre. Jeg hadde fortsatt litt tid før bussen kom. Jeg gikk videre og satt meg ned utenfor Warner Village i Kirkstall. 10 minutter til bussen kom. Etter et par minutter kom det en fyr med to onger, en på ca 5 og ei lita jente på rundt 3. Fyren hadde på seg joggedress og så ut som han var rundt 20-25 år, noe som fikk meg til å tenke på tenåringsgraviditet. Storbritannia er visst på topp. 5åringen gjentok uttallige ganger "Nå kommer bussen!" "Nå kommer bussen!" Jeg bare satt og smilte. Etter ongen hadde sagt det ca 25 ganger så jeg på pappaen og han så på meg... Han sa: "Don't have kids." Jeg lo. Så så jeg bort. Et par minutter senere kom bussen og jeg dro hjem.
Da jeg kom hjem slo jeg på TVen, men bare skittprogrammer på TV. Så jeg spilte data til Ling kom hjem. Så la vi oss og sov. God natt.